Da er sommeren godt i gang med øsende regn, 12 grader og alt det som hører til en norsk sommer. Denne sommeren ser ut til å bli like dårlig som i fjord. men men.
Før jeg begynner med noe som helst annet så har jeg jo helt glemt å skrive at jeg har blitt tante!!! Søteste Cornelia kom til verden i mars og jeg er da selvfølgelig verdens stolteste tante :D Fredrik og Ane har fått ei utrolig nydelig unge. I tillegg er hun skjeldent sutrete og lager generelt lite lyd og sover masse. Ikke mye styr med denne ungen med andre ord :D Og så passer det jo så bra at tanta hennes jobber på Brio. Hehe. Skal legge ut bildet av henne ved en senere anledning da jeg ikke har bilder av henne på den pcen jeg sitter ved nå.
Så videre er diabetesen fortsatt der, men jeg kjenner som vanelig lite til den. hehe. Men blodsukkeret mitt har vært litt høyere enn vanelig da jeg virkelig har tatt meg sommerferie. Helt siden jeg tok min første feriedag 7 juni har trening og mat forfalt. Jeg har ikke vært oppe på Romsås siden da og jeg har konsumert mer snop på denne måneden enn jeg har gjort resten av året vil jeg tro. Dette har jo medført at jeg er mer slapp og føler meg ganske pløsete. Men nå har jeg satt meg opp på trening hele uka. Jeg må bare komme igang igjen om jeg skal ha det bra med meg selv. Men jeg må jo inrømme at det har vært utrolig godt og bare ha fri og ha litt tid til Kristian og meg selv.
Grunnen til at jeg ikke har trent noe serlig i det siste er at timeplanen på Romsås er helt annerledes i ferien enn den pleier å være. Mine vanlige rutiner har gått rett i dass da mine favoritt-instruktører har tatt ferie. Dette har også medført at favoritt-timene mine har blitt tatt av lista. Men dette er i bunn og grunn ingen unskyldning, så jeg får bare sparke meg selv hardt i rumpa og komme meg i gang.
På grunn av lite trening, mye og feil spising har det ikke skjedd mye med størrelsen min, men noe har skjedd. For selv om jeg spiser nei-mat og ikke trener noe serlig så har jeg fått litt av det jeg har lært til å bli vaner. Blandt annet det å spise lite, men ofte. Dette har faktisk medført at jeg har gått litt ned i vekt og holdt det meste der det var.
Siden jeg ikke skrev sist måned vil jeg også ta med juni målingene her:
01.05:
Høyre arm (biceps): 26,5 cm
Venstre arm (biceps): 27 cm
Bryst: 101 cm
Midje: 85 cm
Hofte: 100 cm
Høyre lår: 62 cm
Venstre lår: 62 cm
Vekt: 77,3
13.06:
Høyre arm (biceps): 26,5 cm
Venstre arm (biceps): 27,5 cm
Bryst: 102 cm
Midje: 86,5 cm
Hofte: 99,5 cm
Høyre lår: 63 cm
Venstre lår: 63 cm
Vekt: ?
09.07:
Høyre arm (biceps): 27 cm
Venstre arm (biceps): 27 cm
Bryst: 101 cm
Midje: 85 cm
Hofte: 98 cm
Høyre lår: 63 cm
Venstre lår: 63 cm
Vekt: 76,9
Som dere ser er det lite som har skjedd, men jeg har faktisk gått ned i vekt. Dette viser at selv om jeg ikke passer helt på hva jeg spiser så har jeg gått ned i et slikt tempo som medfører at kroppen klarer å holde følge. I tillegg har kroppen først begynt å ta av fettet så er det lettere for at den gjør det videre. Kropen min har skjønt at den ikke trenger alt det overflødige fettet, så da er det bare å kvitte seg med det :D
Med litt hardtrening, ny motivasjon, mer gåing til jobb og positiv instilling skal jeg prøve å nå 74,5 kg innen 12 september. Hvis jeg jobber godt og hardt er det mulig at jeg når 72 kg også, noe som ikke hadde vært helt feil. Men om jeg klarer 74,5 kg så har jeg faktisk tatt av 20 kg på 2 år. Jeg er veldig fornøyd med å ha gått ned 17,6 kg til nå, men målet er jo å komme seg ned til 69 kg. Og ikke minst er målet å gå ned enda en klesstørrelse. Jeg håper jeg kan klare 38 etterhvert, men første målet er å komme inn i str. 40.
Men nå er det på tide å hive på seg treningstøy og stikke opp til Romsås. I dag blir det zumba og spinning :D
mandag 9. juli 2012
fredag 4. mai 2012
Nok en måned og nye målinger.
Da må man jo blogge litt igjen. Denne gangen er det dessverre lite å skryte av. Jeg har ikke spist som jeg skal hele tiden, men jeg har holdt det meste av treninga ved like, så det er jo veldig bra da. Men selv her har jeg skulka unna en del.
Vi kan starte med at jeg har vært hos diabetessykepleieren og har fått vite at jeg gjør det meste riktig. Hun var egentlig ikke sikker på hva hun skulle si siden jeg har startet på helt riktig spor. Hun ble litt oppgitt over de folkene på legesenteret mitt som bare har gitt meg et blodsukkerapparat uten å faktisk vise meg hvordan jeg skal bruke det. Jeg fikk et nytt apparat som liksom skulle være så mye bedre men som jeg heller ikke føler at jeg får til å fungere som det skal. Men dette viser i hvert fall riktig blodsukker, så nå skal det bli lettere å holde rede på hvor jeg ligger. I tillegg har jeg fått vite når jeg skal måle blodsukkeret, noe jeg heller ikke fikk vite på legesenteret. Men men. Det var godt å høre at legen min virkelig har satt meg på riktig spor og har hjulpet meg til å forstå mye før jeg kom til diabetessykepleieren. Og ikke minst er det godt å vite at det jeg gjør nå og trives med er noe jeg kan fortsette med. Jeg får lov til å kose meg litt av og til så lenge jeg holder en streng linje for det meste.
Og så må jeg jo fortelle om hvor liten verden er. Marit (Kristian sin mor) har ei venninne, Ruth, som er diabetessykepleier. De var ikke sikker på hvor Ruth jobbet, så vi tulla litt med at jeg kom til å få henne som diabetessykepleier rett og slett fordi sjansen for at jeg skulle fått Ruth var minimal. Hadde de visst om hun jobbet på A-hus hadde sjansene fortsatt vært rimelig små siden det er overraskende mange diabetessykepleiere der, men som sagt visste ikke Marit hvor hun jobber. Dette kødda vi med ca 2 måneder før jeg skulle til timen min, så jeg tenkte jo ikke mer på dette. Men på slutten av timen bryter plutselig diabetessykepleieren min ut: "Nå vet jeg hvem du er!". Jeg må jo innrømme jeg ble litt satt ut, jeg la da ikke ut så mye om meg selv. Så sier hun: "Hvis du er samboeren til Kristian Skogstad da".... Dette var da selvfølgelig venninnen til Marit.... Hva er sjansen for det? Norge er da ikke et så lite land.... Hehe.
Mamma og jeg har begynt på to typer gåtur-greier. Det ene er Groruddalsturene som er et opplegg rundt omkring i Groruddalen der det er hengt opp poster og man får poeng hver gang man er der og registrerer kodene som står på posten. Jeg går faktisk forbi 5 poster hver gang jeg går til jobb, så jeg får inn 10 poeng hver gang jeg går. Det er dessverre ikke lov å registrere samme post to ganger på samme dag selv om man er innom der to ganger daglig, noe jeg er når jeg går både til og fra jobb. På linken kan man gå inn å følge med på hvor man ligger på statistikk (så om noen vil se hvordan jeg ligger ann er det bare å lete etter Trine Busch, jeg har i skrivende stund 80 poeng, så ligger ganske høyt oppe).
Den andre gåtur-greia vi er med på er Lill-o-dilten. Dette er mer eller mindre samme opplegg med poster og slik, men her får du et klippekort som du selvfølgelig bare kan klippe en gang på hver post. I tillegg er dette opplegget for hele Lillomarka, så er en god del flere poster og ikke minst større områder. Vi har til september på oss å få inn alle postene (yupp, skal jeg først gjøre dette skal jeg klare alle), og samle mest mulig poeng til Groruddalsturene. Det beste med disse to oppleggene er jo at de oppfordrer til gåing både i skog og ellers. Dette er jo noe av det mest geniale for en med diabetes siden dette hjelper til å holde blodsukkeret lavt. I tillegg forbrenner man jo mange kalorier og man får snakket masse med mamma. Så jeg er veldig glad for at mamma dytta meg ut i dette.
Så over til at jeg har skulket både her og der. Matmessig har jeg skulket unna mer enn en gang etter Finland. Sukkersuget har vært hardt siden jeg ga litt f*** i Finland og jeg har ikke klart å hente meg inn. Min selvdisiplin har sviktet helt og dermed har de gode resultatene glimret med sitt fravær. I tillegg har det vært fler dager jeg ikke har gått til jobb og en del ganger jeg har skulka trening. Dette medfører jo også til at ting ikke har gått så bra. Planen var jo å kunne komme til 70 før 12 september, men om jeg ikke skjerper meg i dag og ikke vente til mandag (hver eneste uke) så er nok ikke det målet oppnåelig. Men så er det det å faktisk ta seg selv i nakken og få det til da. I dag har jeg bestemt meg for å gå en lang tur før jeg skal på jobb og i tillegg skal jeg gå hjem. Jeg må bare gjøre dette. I tillegg skal jeg trene før jeg skal i bursdag i morgen og så tenkte jeg å ta meg en tur på søndag også for å få gått bort litt av kaloriene jeg inntar i bursdagen.
Jeg har ikke tatt bilde denne gangen heller, men lover å legge ut et lite mini innlegg med bilde om ikke så lenge.
Men her er i hvert fall resultatene
30.03.12:
Høyre arm (biceps): 26 cm
Venstre arm (biceps): 26,5 cm
Bryst: 99 cm
Midje: 86 cm
Hofte: 99 cm
Høyre lår: 62 cm
Venstre lår: 62,5 cm
Vekt 77,1
01.05.12:
Høyre arm (biceps): 26,5 cm
Venstre arm (biceps): 27 cm
Bryst: 101 cm
Midje: 85 cm
Hofte: 100 cm
Høyre lår: 62 cm
Venstre lår: 62 cm
Vekt 77,3
Som dere ser er alt uten om midjen min gått opp. Dette skyldes både at jeg ikke har passet på mat og trening, men også at jeg har trent en del styrke. Jeg trener nå styrke minst to ganger i uken, så dette er egentlig veldig naturlig. I tillegg er det godt å vite at muskler øker forbrenningen. Men allikevel må jeg innrømme at jeg ble ganske deppa når jeg så tallene. Jeg vet jo at muskler veier mer enn fett og at kroppen ser mindre ut med muskelmasse, men det er en mager trøst. Selv om jeg har vært slapp og skulket har jeg jo faktisk trent en del. Dette var et hardt slag midt i trynet, men i stedet for å gi opp så skal jeg nå skjerpe meg og jobbe hardere. Jeg må få sukkersuget under kontroll og bli flinkere til å både gå og trene. Ikke nok med at jeg vil tjene på det i forhold til vekt og størrelse, men jeg får jo poeng for å gå på Groruddalsturene. så ingen unnskyldning er bra nok lenger, nå er det bare å jobbe.
Vi kan starte med at jeg har vært hos diabetessykepleieren og har fått vite at jeg gjør det meste riktig. Hun var egentlig ikke sikker på hva hun skulle si siden jeg har startet på helt riktig spor. Hun ble litt oppgitt over de folkene på legesenteret mitt som bare har gitt meg et blodsukkerapparat uten å faktisk vise meg hvordan jeg skal bruke det. Jeg fikk et nytt apparat som liksom skulle være så mye bedre men som jeg heller ikke føler at jeg får til å fungere som det skal. Men dette viser i hvert fall riktig blodsukker, så nå skal det bli lettere å holde rede på hvor jeg ligger. I tillegg har jeg fått vite når jeg skal måle blodsukkeret, noe jeg heller ikke fikk vite på legesenteret. Men men. Det var godt å høre at legen min virkelig har satt meg på riktig spor og har hjulpet meg til å forstå mye før jeg kom til diabetessykepleieren. Og ikke minst er det godt å vite at det jeg gjør nå og trives med er noe jeg kan fortsette med. Jeg får lov til å kose meg litt av og til så lenge jeg holder en streng linje for det meste.
Og så må jeg jo fortelle om hvor liten verden er. Marit (Kristian sin mor) har ei venninne, Ruth, som er diabetessykepleier. De var ikke sikker på hvor Ruth jobbet, så vi tulla litt med at jeg kom til å få henne som diabetessykepleier rett og slett fordi sjansen for at jeg skulle fått Ruth var minimal. Hadde de visst om hun jobbet på A-hus hadde sjansene fortsatt vært rimelig små siden det er overraskende mange diabetessykepleiere der, men som sagt visste ikke Marit hvor hun jobber. Dette kødda vi med ca 2 måneder før jeg skulle til timen min, så jeg tenkte jo ikke mer på dette. Men på slutten av timen bryter plutselig diabetessykepleieren min ut: "Nå vet jeg hvem du er!". Jeg må jo innrømme jeg ble litt satt ut, jeg la da ikke ut så mye om meg selv. Så sier hun: "Hvis du er samboeren til Kristian Skogstad da".... Dette var da selvfølgelig venninnen til Marit.... Hva er sjansen for det? Norge er da ikke et så lite land.... Hehe.
Mamma og jeg har begynt på to typer gåtur-greier. Det ene er Groruddalsturene som er et opplegg rundt omkring i Groruddalen der det er hengt opp poster og man får poeng hver gang man er der og registrerer kodene som står på posten. Jeg går faktisk forbi 5 poster hver gang jeg går til jobb, så jeg får inn 10 poeng hver gang jeg går. Det er dessverre ikke lov å registrere samme post to ganger på samme dag selv om man er innom der to ganger daglig, noe jeg er når jeg går både til og fra jobb. På linken kan man gå inn å følge med på hvor man ligger på statistikk (så om noen vil se hvordan jeg ligger ann er det bare å lete etter Trine Busch, jeg har i skrivende stund 80 poeng, så ligger ganske høyt oppe).
Den andre gåtur-greia vi er med på er Lill-o-dilten. Dette er mer eller mindre samme opplegg med poster og slik, men her får du et klippekort som du selvfølgelig bare kan klippe en gang på hver post. I tillegg er dette opplegget for hele Lillomarka, så er en god del flere poster og ikke minst større områder. Vi har til september på oss å få inn alle postene (yupp, skal jeg først gjøre dette skal jeg klare alle), og samle mest mulig poeng til Groruddalsturene. Det beste med disse to oppleggene er jo at de oppfordrer til gåing både i skog og ellers. Dette er jo noe av det mest geniale for en med diabetes siden dette hjelper til å holde blodsukkeret lavt. I tillegg forbrenner man jo mange kalorier og man får snakket masse med mamma. Så jeg er veldig glad for at mamma dytta meg ut i dette.
Så over til at jeg har skulket både her og der. Matmessig har jeg skulket unna mer enn en gang etter Finland. Sukkersuget har vært hardt siden jeg ga litt f*** i Finland og jeg har ikke klart å hente meg inn. Min selvdisiplin har sviktet helt og dermed har de gode resultatene glimret med sitt fravær. I tillegg har det vært fler dager jeg ikke har gått til jobb og en del ganger jeg har skulka trening. Dette medfører jo også til at ting ikke har gått så bra. Planen var jo å kunne komme til 70 før 12 september, men om jeg ikke skjerper meg i dag og ikke vente til mandag (hver eneste uke) så er nok ikke det målet oppnåelig. Men så er det det å faktisk ta seg selv i nakken og få det til da. I dag har jeg bestemt meg for å gå en lang tur før jeg skal på jobb og i tillegg skal jeg gå hjem. Jeg må bare gjøre dette. I tillegg skal jeg trene før jeg skal i bursdag i morgen og så tenkte jeg å ta meg en tur på søndag også for å få gått bort litt av kaloriene jeg inntar i bursdagen.
Jeg har ikke tatt bilde denne gangen heller, men lover å legge ut et lite mini innlegg med bilde om ikke så lenge.
Men her er i hvert fall resultatene
30.03.12:
Høyre arm (biceps): 26 cm
Venstre arm (biceps): 26,5 cm
Bryst: 99 cm
Midje: 86 cm
Hofte: 99 cm
Høyre lår: 62 cm
Venstre lår: 62,5 cm
Vekt 77,1
01.05.12:
Høyre arm (biceps): 26,5 cm
Venstre arm (biceps): 27 cm
Bryst: 101 cm
Midje: 85 cm
Hofte: 100 cm
Høyre lår: 62 cm
Venstre lår: 62 cm
Vekt 77,3
Som dere ser er alt uten om midjen min gått opp. Dette skyldes både at jeg ikke har passet på mat og trening, men også at jeg har trent en del styrke. Jeg trener nå styrke minst to ganger i uken, så dette er egentlig veldig naturlig. I tillegg er det godt å vite at muskler øker forbrenningen. Men allikevel må jeg innrømme at jeg ble ganske deppa når jeg så tallene. Jeg vet jo at muskler veier mer enn fett og at kroppen ser mindre ut med muskelmasse, men det er en mager trøst. Selv om jeg har vært slapp og skulket har jeg jo faktisk trent en del. Dette var et hardt slag midt i trynet, men i stedet for å gi opp så skal jeg nå skjerpe meg og jobbe hardere. Jeg må få sukkersuget under kontroll og bli flinkere til å både gå og trene. Ikke nok med at jeg vil tjene på det i forhold til vekt og størrelse, men jeg får jo poeng for å gå på Groruddalsturene. så ingen unnskyldning er bra nok lenger, nå er det bare å jobbe.
torsdag 12. april 2012
Igjen uregelmessigheter... Jeg har ikke godt av ferie.. :P
Da var Finlandturen og påske vel overstått. Mye eting, dårlig eting og lite trening er nå over og nå er det tilbake til strieskjorta og havrelefsa (leses cottage chees og knekkebrød). Da det ble, som sagt, mye spising fryktet jeg resultatet på vekta etter Finland, men siden Kristian og jeg gikk og gikk og gikk og gikk så gikk jeg bare opp en kilo. Det er ikke værst. Men allikevel er det jo feil vei, så nå må alt skjerpes inn. Jeg må bli bedre på gåinga til og fra jobb, pushe meg selv hardere på trening og ikke minst holde meg unna sukker. Det siste er det hardeste da det har vært mye sukkerholdig mat i det siste. Har med andre ord ikke brydd meg om diabetesen de siste to ukene :P
Nå er det ikke lenge til jeg skal til diabetessykepleier, så da må jeg jo fortelle om det, og da får jeg vel kjeft igjen :P Pleier det når jeg er hos helsepersonell. Fastlegen min er ganske vant til kommentaren "Når jeg først er her...." hehe. Da tar jeg gjerne opp ting jeg har slitt med eller steder jeg har hatt vondt en goood stund, så da får jeg kjeft for å ikke tatt det seriøst nok og tatt det opp før. hehe. Men tilbake på diabetessykepleier sporet; Jeg kjenner jeg gleder meg en del til å finne ut hva slags diabetes jeg har, hva slags mat jeg virkelig kan spise (har lest mye forskjellig der for å si det mildt). Er ikke veldig greit å gå rundt å tro at man har LADA, men ikke være sikker. Det har jo vært litt tøft å egentlig ikke ha peiling på hva som skjer med kroppen min. Så dette blir bra.
Nå har jeg startet å trene en ekstra dag i uka da søteste Sofia har begynt å trene sammen med meg. Så nå er det spinning og ACTIC power på mandager, Zumba på tirsdag, pilates på onsdag, dansemix og ACTIC power på torsdag og så spinning på lørdag eller søndag (om jeg jobber på lørdager så er det spinning søndag, jobber jeg ikke spinner jeg på lørdag). Dette blir kanskje litt heftig, men det er mye forskjellig trening, så det er ikke noe problem (har snakket med Kristoffer, instruktøren min på Actic, om dette og han sa det gikk greit, men jeg måtte lytte til kroppen). Så nå skal kiloene og centimeterene bort.:D Planen er å se bra ut til bursdagen til Marit (mammaen til Kristian).
Nå er det ikke lenge til jeg skal til diabetessykepleier, så da må jeg jo fortelle om det, og da får jeg vel kjeft igjen :P Pleier det når jeg er hos helsepersonell. Fastlegen min er ganske vant til kommentaren "Når jeg først er her...." hehe. Da tar jeg gjerne opp ting jeg har slitt med eller steder jeg har hatt vondt en goood stund, så da får jeg kjeft for å ikke tatt det seriøst nok og tatt det opp før. hehe. Men tilbake på diabetessykepleier sporet; Jeg kjenner jeg gleder meg en del til å finne ut hva slags diabetes jeg har, hva slags mat jeg virkelig kan spise (har lest mye forskjellig der for å si det mildt). Er ikke veldig greit å gå rundt å tro at man har LADA, men ikke være sikker. Det har jo vært litt tøft å egentlig ikke ha peiling på hva som skjer med kroppen min. Så dette blir bra.
Nå har jeg startet å trene en ekstra dag i uka da søteste Sofia har begynt å trene sammen med meg. Så nå er det spinning og ACTIC power på mandager, Zumba på tirsdag, pilates på onsdag, dansemix og ACTIC power på torsdag og så spinning på lørdag eller søndag (om jeg jobber på lørdager så er det spinning søndag, jobber jeg ikke spinner jeg på lørdag). Dette blir kanskje litt heftig, men det er mye forskjellig trening, så det er ikke noe problem (har snakket med Kristoffer, instruktøren min på Actic, om dette og han sa det gikk greit, men jeg måtte lytte til kroppen). Så nå skal kiloene og centimeterene bort.:D Planen er å se bra ut til bursdagen til Marit (mammaen til Kristian).
Abonner på:
Innlegg (Atom)
