Nok en måned og nye målinger.

Da må man jo blogge litt igjen. Denne gangen er det dessverre lite å skryte av. Jeg har ikke spist som jeg skal  hele tiden, men jeg har holdt det meste av treninga ved like, så det er jo veldig bra da.  Men selv her har jeg skulka unna en del.

Vi kan starte med at jeg har vært hos diabetessykepleieren og har fått vite at jeg gjør det meste riktig. Hun var egentlig ikke sikker på hva hun skulle si siden jeg har startet på helt riktig spor. Hun ble litt oppgitt over de folkene på legesenteret mitt som bare har gitt meg et blodsukkerapparat uten å faktisk vise meg hvordan jeg skal bruke det. Jeg fikk et nytt apparat som liksom skulle være så mye bedre men som jeg heller ikke føler at jeg får til å fungere som det skal. Men dette viser i hvert fall riktig blodsukker, så nå skal det bli lettere å holde rede på hvor jeg ligger. I tillegg har jeg fått vite når jeg skal måle blodsukkeret, noe jeg heller ikke fikk vite på legesenteret. Men men. Det var godt å høre at legen min virkelig har satt meg på riktig spor og har hjulpet meg til å forstå mye før jeg kom til diabetessykepleieren. Og ikke minst er det godt å vite at det jeg gjør nå og trives med er noe jeg kan fortsette med. Jeg får lov til å kose meg litt av og til så lenge jeg holder en streng linje for det meste.
Og så må jeg jo fortelle om hvor liten verden er. Marit (Kristian sin mor) har ei venninne, Ruth, som er diabetessykepleier. De var ikke sikker på hvor Ruth jobbet, så vi tulla litt med at jeg kom  til å få henne som diabetessykepleier rett og slett fordi sjansen for at jeg skulle fått Ruth var minimal. Hadde de visst om hun jobbet på A-hus hadde sjansene fortsatt vært rimelig små siden det er overraskende mange diabetessykepleiere der, men  som sagt visste ikke Marit hvor hun jobber. Dette kødda vi med ca 2 måneder før jeg skulle til timen min, så jeg tenkte jo ikke mer på dette. Men på slutten av timen bryter plutselig diabetessykepleieren min ut: "Nå vet jeg hvem du er!". Jeg må jo innrømme jeg ble litt satt ut, jeg la da ikke ut så mye om meg selv. Så sier hun: "Hvis du er samboeren til Kristian Skogstad da".... Dette var da selvfølgelig venninnen til Marit.... Hva er sjansen for det? Norge er da ikke et så lite land.... Hehe.

Mamma og jeg har begynt på to typer gåtur-greier. Det ene er Groruddalsturene som er et opplegg rundt omkring i Groruddalen  der det er hengt opp poster og man får poeng hver gang man er der og registrerer kodene som står på posten. Jeg går faktisk forbi 5 poster hver gang jeg går til jobb, så jeg får inn 10 poeng hver gang jeg går. Det er dessverre ikke lov å registrere samme post to ganger på samme dag selv om man er innom der to ganger daglig, noe jeg er når jeg går både til og fra jobb. På linken kan  man gå inn å følge med på hvor man ligger på statistikk (så om noen  vil se hvordan jeg ligger ann er det bare å lete etter Trine Busch, jeg har i  skrivende stund 80 poeng, så ligger ganske høyt oppe).
Den andre gåtur-greia vi er med på er Lill-o-dilten. Dette er mer eller mindre samme opplegg med poster og slik, men her får du et klippekort som du selvfølgelig bare kan klippe en gang på hver post. I tillegg er dette opplegget for hele Lillomarka, så er en god del flere poster og ikke minst større områder. Vi har til september på oss å få inn alle postene (yupp, skal jeg først gjøre dette skal jeg klare alle), og samle mest mulig poeng til Groruddalsturene. Det beste med disse to oppleggene er jo at de oppfordrer til gåing både i skog og ellers. Dette er jo noe av det mest geniale for en med diabetes siden dette hjelper til å holde blodsukkeret lavt. I tillegg forbrenner man jo mange kalorier og man får snakket masse med mamma. Så jeg er veldig glad for at mamma dytta meg ut i dette.

Så over til at jeg har skulket både her og der. Matmessig har jeg skulket unna mer enn  en gang etter Finland. Sukkersuget har vært hardt siden jeg ga litt f*** i Finland og jeg har ikke klart å hente meg inn. Min selvdisiplin har sviktet helt og dermed har de gode resultatene glimret med sitt fravær. I tillegg har det vært fler dager jeg ikke har gått til jobb og en del ganger jeg har skulka trening. Dette medfører jo også til at ting ikke har gått så bra. Planen var jo å kunne komme til 70 før 12 september, men om jeg ikke skjerper meg i dag  og ikke vente til mandag (hver eneste uke) så er nok ikke det målet oppnåelig. Men så er det det å faktisk ta seg selv i nakken og få det til da. I dag har jeg bestemt meg for å gå en lang tur før jeg skal på jobb og i tillegg skal jeg gå hjem. Jeg må bare gjøre dette. I tillegg skal jeg trene før jeg skal i bursdag i morgen og så tenkte jeg å ta meg en tur på søndag også for å få gått bort litt av kaloriene jeg inntar i bursdagen.

Jeg har ikke tatt bilde denne gangen heller, men lover å legge ut et lite mini innlegg med bilde om ikke så lenge.
Men her er i hvert fall resultatene

30.03.12:
Høyre arm (biceps): 26 cm
Venstre arm (biceps): 26,5 cm
Bryst: 99 cm
Midje: 86 cm
Hofte: 99 cm
Høyre lår: 62 cm
Venstre lår: 62,5 cm
Vekt 77,1

01.05.12:
Høyre arm (biceps): 26,5 cm
Venstre arm (biceps): 27 cm
Bryst: 101 cm
Midje: 85 cm
Hofte: 100 cm
Høyre lår: 62 cm
Venstre lår: 62 cm
Vekt 77,3

Som  dere ser er alt uten om midjen min gått opp. Dette skyldes både at jeg ikke har passet på mat og trening, men også at jeg har trent en del styrke. Jeg trener nå styrke minst to ganger i uken, så dette er egentlig veldig naturlig. I tillegg er det godt å vite at muskler øker forbrenningen. Men allikevel må jeg  innrømme at jeg ble ganske deppa når jeg så tallene. Jeg vet jo at muskler veier mer enn fett og at kroppen ser mindre ut med muskelmasse, men det er en mager trøst. Selv om  jeg  har vært slapp og skulket har jeg jo faktisk trent en del. Dette var et hardt slag midt i trynet, men i stedet for å gi opp så skal jeg nå skjerpe meg og jobbe hardere. Jeg må få sukkersuget under kontroll og bli flinkere til å både gå og trene. Ikke nok med at jeg vil tjene på det i forhold til vekt og størrelse, men jeg får jo poeng for å gå på Groruddalsturene. så ingen unnskyldning er bra nok lenger, nå er det bare å jobbe.