Jobb

Jobb er for voksne.
En dltidsjobb er greit ved siden av studiene, da er man ikke voksen. Eller hvis man velger å jobbe et år før man fortsetter studiene er man heller ikke voksen.
Men når man er ferdig utdannet og har en heltidsjobb da blir man fort voksen.
Jeg er så langt fra voksen som jeg kan bli. Jeg sitter fortsatt å lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg studerer på lærerhøgskolen bare for å ha noe å studere. Jeg har da ikke lyst å bli lærer. Jeg har ingen planer om å stå forran en haug med unger resten av livet (det ser man på karakterene mine...). Men hva annet kan jeg gjøre? Vet jo ikke hva annet jeg vil bli.
Jeg har mine foreldre som forventer at jeg skal bli ferdig med å studere og bli voksen snart. Jeg har en kjæreste som prøver å støtte meg selv om jeg ikke vet hva jeg vil bli, men som alikvel egentlig er ganske enig med foreldrene mine.
Jeg er 23 år. Alle er enige i at jeg har hele livet forran meg, men alikevel forventes det at jeg snart skal være ferdig utdannet og karrierebevisst. Det forventes at jeg vet hva jeg vil og det forventes at jeg vet hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg må nok svikte alle her... Jeg aner ikke hva jeg skal bli, og dermed vet jeg i hvert fall ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Lei av å ikke vite, men problemet er at det er ingen ting jeg har lyst til å bli.
Allikevel går jeg da på lærerhøgskolen. Jeg prøver å være en flink sudent å gjør det som skal gjøres, men med absolutt ingen interesse. Jeg stiller opp på forelesinger, gjør oppgaver og leser (ikke så mye, men litt i hvertfall), men hvorfor gjør jeg det? Aner ikke. Jeg gjør vel bare som det forventes av meg.

Jeg har lyst til å reise, men må bli ferdig med det året på skolen jeg driver med nå. Og så må jeg jo jobbe for å få inn penger, så er MINST to år til jeg kan gjøre det. Dessuten har jeg en kjæreste som jeg eventuelt må få med meg. I tillegg til det så føler jeg jo at jeg må gjøre meg ferdig med skolen. Problemet er bare at det er 4 år til jeg er ferdig med skolen... Men jeg har funnet ut hva jeg vil ta de neste åra da :D har vært flink og funnet ut det :D Jeg skal ta TISP1 (Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk) og enten musikk eller idrett, og så TISP2 året etter og da det andre faget jeg vil ha. Om jeg tar musikk eller idrett først får vi se ann litt. Siste året har jeg lyst å ta tegnspråk. Er egentlig ganske godt å vite at jeg har en plan for hva jeg skal gjøre fremover, men er jo et lite problem om jeg ikke får brukt det til noe.

nattlige telefoner

Klokken er nå 02.23. Har en skikkelig dårlig natt. Jeg har 106 folk på mobilen min, og 14 mennesker på face som jeg ikke har nummeret til, men ingen å snakke med. Er det virkelig slik verden har blitt? Kan man ikke bare plukke opp telefonen, ringe første og beste og prate om en trenger det?
Nei. Det kan man ikke. Man vil ikke forstyrre andre i deres sysselsettinger, kan ikke ringe folk så sent for så "små" problemer eller man bare vet ikke hva man skal si siden man ikke vet hvorfor man har en dårlig dag. Man kan ikke bare plukke opp telefonen å si "jeg trenger å snakke" og så har folk automatisk folk tid til å snakke med deg. Hvorfor er vi ikke slik lenger? Jobber for mye? Puler kjæresten? Henger med venner? Familieselskap? Skolearbeid? Trening?

Ja, ja. Nå er 'Law and Order' ferdig, og klokken er over 3, så jeg får vel legge meg. Prøve å sove. Håper på en bedre dag i mårra. :D

examen

bæsj bæsj bæsj.....
Dette oppsummerer egentlig alle mine tanker for tiden. Motivasjonen for skole (eksamen) er på bånn, klarer ikke konse på å lese, orker ikke trene, kjæresten min var her i 4 dager før han dro opp til Namsos for å fiske (egentlig ganske greit så jeg kan lese, men får ikke lest uansett om han er her eller ikke...), og han kommer ikke ned igjen før 9ende eller 10ende og så skal han ut på sjøen igjen den 15de i stedet for den 18de, som betyr at vi får kortere tid sammen.

bæsj bæsj bæsj.

Jeg har en møkka dag.
skal lage meg middag.
Ha en fin dag